Quantcast
Channel: Mirapisani » Søkeresultater » robin hood i ooo! en fjord.
Viewing all articles
Browse latest Browse all 3

Robin Hood i sjettaura.

0
0

Han tok et par skritt ut i det blanke og sukka fornøyd mens han betrakta lyset på himmeln. Og der sto han godt kjeinte han, og vrikka litt på tærn så vainnet fikk bedre plass i marsj støvlan. Uvitanes om det kaoset som han hadde lagt bak sæ i ei innhægning av mura, blei han ståanes med dagdrømman sine til sola gikk ned. Når han eindelig tok til vett og så sæ ruindt etter nåkka å sætte sæ på, oppdaga han til sin forskrekkelse at vainnet ikkje skvulpa ruindt anklan hannes lenger.

«Ooo, magiske støvla,» utbraut han og leita på himmelen etter mer lys.

Robin Hood bortført til storbyen.

Robin Hood i Ooo! En fjord.

Det var det dårlig med, men nok til at han trudde at han hadde gått baklengs i ørska. Han glisa godt når han så vidt kuinne skimte vainnflata flere huinder meter fremfor sæ.

Mens han sto å sleit i støvleskaftan for å komme sæ laus av leira blei han var et kraftig spetakkel bak sæ. Han retta sæ opp og prøvde å vri hauet og kroppen ruindt for å se ka som foregikk bak ryggtavla hannes. Før tanken på at det var nyttelaust rakk frem til bevisstheta blei lydnivået så skremmandes høyt at han valgte å innta ei stilling han i de siste månan hadde lært at main ikkje skulle gjøre. Han tok tak i støvleskaftan, knækte litt i knærn og gjor plass til hauet meillom beinan. En skingranes damestemme gaula ned til han mens ho kom dundranes mot han.

«Trøng du hjælp?»

Han prøvde å få fart i aille tankan som var havna tett uiner hår røttern mens han vrei hauet laus fra saksa han satt i.

«Æ… Ææe…»

«Ja ka du no e? Æ har mang ord for dein ståa der ja. Æ sport dæ om du trøng hjælp?»

Ør av å stå på hau skimta han  nåkka uklart at dama som nærma sæ var god og brei. Bare ho e snill så går det nok bra det er her også Robin, tenkte han og kjeinte at blodpumpa fikk det travelt.
«Æ trur æ står fast,» fikk han kresta frem og så at hatten lå i leira meillom støvlan.

«Ja e det itj rart ka dein trua kain innbill ein stakkar?»
Ho kom helt bort til han og plainta heindern myindig på hofta.
«Ja det får æ no sei. Der sto du bætterde godt.»
Ho lænte sæ fremover for å få øyekontakt.
«Nei kain du fortæl mæ.., korr læng har du stått i dein såpestillinga?»

«O! Ikkje så længe. Bare no.»
Han brukte nævan til å klatre opp over låran og retta sæ opp. Dama tok han i armen og støtta han opp i loddrett stilling. Ho reiv til sæ feskar capsen og klaska dein på hauet hannes og tok et skritt bakover og målte han opp og ned før ho stilla sæ rett fremfor han og prøvde sæ på kontakt med auan hannes igjen.

«Ka du heill på med?» sporte ho og så inntrænganes på han.

«Æeeh…»
Han slapp resten av setninga ut i bare luft mens auan verra i aille himmel rætninga. Han kremta overdrevent høyt og prøvde å ta sæ sammen.

«Ja æ hørd du sei derran, men det sei itj mæ mytji.»

«Æ prøve å finjustere hauet.»

«Æ skjønn du træng det ja, men ka du gjær her. Her i fjøra, meint æ.»

Han ressta iherdig på hauet og så sæ ruindt.
«Ooo, jo! Æ va no på vei…»
Mens auan leita tomsat ruindt i halvmørtna slapp tankan hannes taket i hår røttern og plaska sæ på nåkså rett plass mens han blei ståanes med åpen kjæft og kope.
Dama ressta lætt på hauet.

«Byinn det å dæmmer  snart? Korr va du på vei no? Ka du heite? Står du fast? Har du ett meddag? Heit du før nåkka?»
Ho klaska en næven på vomma si og flirte rått. Han kneip auan hardt igjen og skyndte sæ å spøtte ut navnet.
«Robin! Jo, æ va no på vei opp på fjeillet. Hjæm trur æ,» sa han og  så spørrandes ned på støvlan.

Dama fløtta på sæ og så sæ ruindt med et glis.
«Men da kain no æ fortæl dæ at du går, eiller står i feil rættning.
Ho småflirte og små trampa i leira for ikkje å bli settanes fast ho også.
«Ja det må æ no sei. Fjillet. Kom her ska æ hjælp dæ laus. Ja stå no iro mainn. Æ får dæ no itj laus når du sprell som en spelsau. Gjør dæ stiv.»
Han Robin stivna automatisk av ordet og kjeik forfjamsa på dama.

«Æ meint no i heile kroppen så nær som ein plass,» sa ho og spidda han med auan.
Ho gikk bak han og slo arman ruindt han i et velkjeint tak.
«E du klar?»

«Ai, ai kaptein,» svarte han og trakk pusten.
Med et svopp var han laus og hang og dingla i arman hennes.

«Derre!» sa ho fornøyd og svingte han ruind som ei kran og satt han fra sæ.
«Va det nå meir æ koin hjølp dæ med Robin?»
Ho glisa fra øre til øre og betrakta verket sitt.

«Æ sku no hjæm,» smaug det sæ over leppan hannes.
Ho smilte varmt til han og klappa han kammeratslig på skuldra.
«Vi kain prøv. Du får hæng på.»

Han skulle til å sætte sæ i forsætet men ho stoppa han og åpna bakdøra til han. Nåkka ydmyk og veldig takknemlig stabla han sæ inn og kjeinte at han var trøtt. Etter ei stuind glei auan igjen. Dama smilte for sæ sjøl i mil etter mil opp mot fjeillet. Mens ho svingte inn på en buss stasjon heiv ho en arm over seteryggen og røska tak i han.

«No må du våkne gutt! Æ har kjørt så langt æ skal imot fjillet, så du får ta buss viar.
Stæmmen hennes bar gjennom masse farga og skya i hauet på han og han smilte sæ gradvis våken.

«Flybussen!»
Han skvatt opp og jaga auan over plassen. Ho snudde sæ mot han og så spørrandes på han.
«OFF, nei æ drømte. Takk. Tusen takk. Æ finn fræm.»
Ho klappa begge nævan ruindt hainda hannes i det han rygga ut bildøra. Uten ett ord fikk ho ønska han god tur før ho kjørte videre. Han snudde sæ og peiva med armen.

«Ka du hete?»
Han blei blaut i auan når han så baklysan på bilen forsvinne inn i skogen. Nævan faint bukselomman når han spaserte med bøyd hau mot bussan. Flaks, tenkte han. Flaks at ei sånn ei kom mæ til unnsættning. Unni kain ho hete, mumla han og kom sæ på nærmaste buss.

«Kain du prekkivere mæ hjæm?»
Selvfølgelig nikka sjåføren og spurte korr han skulle.
«Helt fræm,» sa han lavmelt, betalte og gikk bakerst i bussen.
Han kjeinte at det reiv litt i brøstet mens han glante ut av bussrutan. Han kjeik opp på himmeln. I det mørkeblåe skjæret så han små antydninge til glitranes stjerna. Han satt sæ godt inntil sæteryggen og lænte hauet mot ruta og lot auan gli igjen.

Del 2
Bussen stoppa med et stønn og sjåføren strekte arman over hauet og gjespa. Han slengte en automatisk sjekk i speilet bakover i bussen.
Pokker, tenkte han. Den mannen glemte jeg. Han sukka og skulle til å gå bakover og vekke han da han ombestemte seg og startet bussen igjen, rygga dein ut fra bussverkstedet og kjørte tilbake mot byen. Over brua tok vinden et godt tak i doningen, og sjåføren frykta for at passasjeren skulle våkne.
Stakkar mann. Han må da være forferdelig sliten.
Tankan til buss sjåføren gikk i loop inne i hodet mens han krangla med bussen for å hoilde dein på veien på det glatte føret. Han sukka oppgitt over sæ sjøl og lista bussen gjennom bygatan. Folk glana overraskandes på Expressbussen midt i Storgata.
Sjåføren lot bussen gå på tomgang mens han fikk kontakt med han Robin.

«Jeg beklager så aldeles for bryderiet, men jeg kan ikke svinge ned gaten mot SAS hotellet fra denne kanten skjønner De. Vi har byttet sjåfør underveis forstår De. Jeg hadde nok husket på deg…»

«Bytta sjåfør? Blei han sjuk?»
Han Robin ressta kraftig på hauet for å komme sæ inn i virkeligheta.

«De tar bare veien ned den gaten der mot kaien så har du hotellet helt nederst. Du kan ikke gå feil. Ha en ellers så henrivende aften,» sa han og geleida han Robin ut av bussen.

«Ja det…»
Bussen forsvaint før han blei ferdig med setninga.
«Han søkk sailte korr trøtt æ e!»
Han gjespa og gnei begge haindbakkan i auehulan mens han fortsatte å gå rett frem og traff et hushjørne.
«Dæven ta! Nasn. Han kok sailti! Ka faen?»
Blodet fossa fra nasegrevet. Litt små forbainna og flau fomla han i lomman etter snytepapir og lista sæ inn i ei trang veit og lænte sæ mot veggen.
«Fetta på Dovre det her gjør ondt som tykje,» baintes han og seig ned på huk.
Han blei settanes lenge å hoilde skoilten bakover.
«Faen ta USA! At main skal ha like god flaks kvær gang når main skal komme sæ hjæm.»
Oppgitt og rådlaus tok tankan hannes en sving oppi skoilten og putta han inn i et ainna modus. Auelokkan seig igjen og han syntes så tydelig at han så kjærringa si som han ikkje hadde sett snurten av på flere år komme svinsanes mot han på innsia av auelokkan. Smilet breia sæ ut over blodet uinder nasn og han sukka i velvære.
Han seig over på sia og la arman uinder hauet og sovna som en stein. Igjen.

Rett etter midnatt våkna han Robin og ressta kraftig på klokkearmen som hadde sove like godt som han.
«Ooo, klåkka virke. Satan for ei haupina,» stønna han og stabla sæ på skankan. Han flirte en tvongen latter og kjeinta at naturn trængte sæ på mot aille åpninga i kroppen. Han gnei sæ i auan og ba til gud om at han hadde havna så nær Grautbygda som bare mulig. Han kjeik sæ forfjamsa ruindt etter ho Unni som hadde vært så grei å dræge han opp av fjæra og kjørt han til nærmeste transport før han kom på at han hadde kommen sæ på bussen.

«Han syltykje korr kaild det e!»

Tre ongdomma flirte og leke sloss på andre sia av gata. Han så tvilanes på dæm og håpa at det var noen nån kjeinte. Ha skulle til å rope på dem da lattern dæmmes stilna. De dunka hverandre i sia og peika på han. Så knakk de sammen og brølte av latter så de sto krokat over hverandre. De peiva med arman over mot han. Fortomla kasta han Robin sæ ruindt og granska hele kroppen på leiting etter ka det var som var så søkkanes artig. Han spaint noen runda og blei stoppa av en av dem som tok i og kauka til han.

«Du har ikkje hale vesst det va det dein du leita ætter!»
Så heiv de sæ ruindt og brukte hverandre som støtta så de ikkje skulle gå på tryne. De reiv sæ laus fra hverandre og  kom sprættanes over gata mot han. Han spærra opp auan og glante skeptisk på dem mens han rygga et par skritt bakover og traff en vegg.

«Ooo…»

«Hallais’n. Har du sove i Hælvetes Veita?»
De flirte rått og dunka kameratslig i hverandre før de braut ut i latter igjen.

«Jo, vesst dåkker mene det så har æ vel gjort det da.»

«Du e ikkje mye kræsn av dæ skjønne æ,» sa den høyeste av dem.

«Javel. Da så. Vet dåkker av en dass i nærheta?»

Ansiktan dæmmes blei livlaus et øyeblikk før de ramla over hverande i nye krampa. Tåran trilla meillom latter og harking, og en av dem tvang en neve ned imeilla beinan og utbraut; no må du gje dæ før æ pesse mæ ut.
«Kem e du for en toilling egentlig?»

Han Robin reiv av sæ feskar hua og prøvde å gjøre sæ så stram som bare mulig.

«Nei no får du pinade gje dæ glointjævel. Æ e no rætt nok vant til å bli kailla for toilling sør for moralsirkeln, men ikkje av en nordlænning som sjøl står sør for dein moralske glorien!»

Han klaska hua hissig mot låret før han med begge nævan tredde dein hardt ned over hauet igjen. Ungdomman kveila sæ på nytt og peikte på han med dirranes peikefingra.

«Sør for moralsirkeln! Har du hatt sælskap i Veita?»

«Ka du mene med sælskap? Står du hær og e frækk din sjitonge? Ka du mene?»

«Det her,» sa gutongen og tegna nån sirkla i lufta fremfor sin egen kjeft.
«Du ser jo ut som at du har ette i dæ ei feit pjæska og brukt gaura hennes som servijætt. Huska du å rape ætter matn?»

Han Robin reiv til sæ det ene jakkeslaget og gnei sæ som besatt ruindt kjæften. Ungdomman hiksta etter luft men var snar å trekke sæ uinna når de hørte de glosan som sloss om plassen bak jakke slaget.

«Vet dåkker av en dass eiller ikkje!»

«Koffør pesse du ikkje bare i Vita? Det e jo det dein brukes til. Blaint ainna,» sa han og skvatt et hakk bakover.
«Vet du ikkje korr du e mainn? De e no værtfaill langt nord for polar sirkeln, det kain æ no bare si dæ. Men vesst du e så fisefin at må ha en dass for å pesse så finn du en dein veien. Bare føll ætter lyden så går du ikkje feil. Vesst du ikkje har…»

Kompisen kjørte en albue i sia på han og ressta på hauet.
«Nei faen no stikk vi oss før kisen eksplodere.»

Han Robin glante langt etter dem med ei utmatta mina mens de flirte sæ nordover i byen. Han trødde nævan ned i bukselomman og hepsa litt ruindt på det han faint av laust og fast og håpa på at han klarte å hoilde sæ frem til en dass. I det han manøvrerte skankan mot musikken hørte han et hælsikkes komærs med hyling og skriking. Han veide tanken en gang til om å få be om å låne dassn. Ei dørvakt satt på skrevs over en fyr og klemte strupen i et kvelertak. Folk reiv og sleit i klærn hannes for å få han til å sainse sæ. Vakta læmpa på taket og trækte sæ pæsanes uinna. Uten å slippe taket med auan bakka han nok avstaind til å ta sats i et fuill firsprang over gata og inn på Grand Hotell. Han Robin fikk med sæ opptøyan i vidvinkel. Han klarte ikkje å ta inntrykkan helt inn over sæ og glante oppver husveggen.

«Oooo, Rio Bravo! Ikkje verre nei…»

Han kjeik over på andre sia av gata og faint hotell skiltet og grøssa over dårlige minna. Ei jeinta hylte hysterisk bak han. Han kjeik sæ over skuildra etter bilde på spettakle. I sideblikket så han en svart skygge som glei smidig og målrætta over gata mot hotell inngangen. Før han fikk snudd sæ igjen smailt hotell døra igjen. Han kjeinte at blæra var sprængfuill og gikk mot døra. Han Robin registrerte at dein høye fyren klemte en kniv mot strupen til dørvakta. Før dassdøra glei helt igjen hørte han fra lobbyen:

«… sløye mæ adgang!»

Han Robin sto bøyd over vasken og heiv kaildt vainn i maska, spøtta ut snusn og sjølla muinn godt. Dassdøra fauk opp med et smeill og en fræsanes fyr smatt smidig uinna rekyln fra døra, hempa ut darrisn med venstre hainda og klaska en kniv høyt oppe på veggen uinder haindflata som han støtta sæ på.
Auan til han Robin via sæ ut mens han sto dørganes stille og stirra på fyrn i speilet. Han vurderte om han skulle rætte sæ opp eiller bli ståanes krokat. Han veide ei stuind og faint ut at uansett ka han skulle finne på, så ville det bli ei ubrukelige løsning uansett. Volumet på orflommen bak han avtok ettersom trøkket mot pessuarn letta.

«Forbainna sothau av ei dørvakt. Han sku ha vært jaga på vidda og jackta sama dein jæveln. Samejakt!»

Han Robin skvatt opp av stillinga si, snurra ruindt og gaula til til fyren:

«E du dom? Ska du jage folk ut på vidda i det her været! Trur du det e nån søringa som finn nån sama på vidda midt på natta. Åsså uten transport! I bekkmørtna må æ få minne dæ på. Søringa e no ikkje så jævlig at du må ta livet av dæm i en sånn manøver!»

«Nei god kveild. Va det folk her?»
Han hepsa utstyret ut av synsvidde og kom mot han Robbin som fikk fart i ræva og kom sæ bort til væggen og røska ned et reint flak med hainduk. Han stirra  på løkka i ruill’n og slapp taket som om ha skulle ha breint sæ. Han vrei stivt på hauet og pendla blikket olmt og mutt meillom kniven og de svarte auan til fyren. Han tok hintet og slengte kniven i vasken og stakk hainda frem i en hilsen.

«Vask nævvan din sjetterik!»

Åsynet til fyren stivna like fort som auan mjukna. Så kasta han hauet bakover og råflirte opp mot mot taket. Gliset avdækka at han mangla ei fortainn. Lattern ljoma meillom væggan mens han vaska heindern og skjølla av kniven. Dein godeste Robin Hood var mektig fornærma og var på vei bort mot døra da et kraft tak klappa sæ fast i nakkekragen og hoildt han fast.

«Nei kul’an no litt e du grei. Har du fyr på dæ?»

Han Robin kjeinte et aldri så lite snev av si eia virkelighet og fortsatte å trave på samme flekken.

«Nei. Æ har ikkje fyr. Du kain få snus!»

Fyren slapp taket i nakken til han Robin som fortsatte sin trauste gange. Rett i veggen.

«Au! Va no det der nødveindig din hæstpeis.»

«Nødveindig? Det var du som gikk.»

Auan dæmmes møttes kort før lattern tok dem.

«Han steiki, du e jo en kul fyr du. Æ sku ha sponsa ei øl på dæ, men de slæpp mæ faen ikkje inn på nån uteplassa længer.»

«Ja det e jo frøktelig rart,» svarte han Robin tørt og gliste.

De flirte sæ ut av dassn og ut i lobbyen som om de skulle ha kjeint hverandre hele livet. Fyren tok en elegant sving mot dørvakta som sto i telefonen, la på røret for han og gikk videre mot en oppdressa gjest, åpna dressjakka og stakk hainda ned i innerlomma hannes og fomla ruindt, fortsatte tomheindt til sidelommen med begge heindern og trakk opp en lighter. Han teinte på sneipen som hang i muinnvika og la lightern tilbake i lomma til hotell gjesten og takka. Han innheinta han Robin attmed døra og hoildt dein opp for han.

«Ka i faen! E du teit? Æ e no for svarten ikkje nåkka kjærring ditt kukhau. Hut dæ ut sjøl før æ drefse til dæ!»

Han Robin blei ståaens å stirre opp i et par ravnsvarte aua som fremdeles hoild døra åpen. Ingen av dem ville gå ut først. Ute på gata var det hoind tjukt med folk som var kommen for å spane. Det var begynt å fylle sæ opp med lodera som glei sakte forbi med bilan sine. Men han Knoll og Tott blei ståanes i stille maktkamp i døråpninga og sloss mot uindertrøkt latter. Ikkje før en moped svingte opp på fortauet og stoppa rett fremfør dem ga de opp i et latterbrøl.

«Ka du hete?»

«Det spørs kem som spør?» svarte han Robin.

Guten på mopeden framfør dem prøvde å tøffe sæ med å gasse på nåkka lyda. Han sto farlig nært registrerte han Robin. Fyren stakk fram hainda til han Robin og peika på ei tatovering på haindbakken. Han Robin la hainda si i hannes og så spørrandes opp på han.

«Robin.»

I det fyren skulle til å si navnet sitt braut det ut et salig komæsj fra aille kainta.

«Øy folkens! No kjæm snutn!»

Pupillan ti fyrn skvatt opp og dekka nesten hele irisen. Han røska til sæ næven, knytta dein og skulle til å slå gutongen av mopeden. Klubba stoppa i lufta da han så kem det var og langa ut etter sidemainn mens han kjeik nordover i gata. Guten på mopeden skvatt av i et sprett og lainda oppå han som lå der fra før og tvihoildt sæ over nasn. Smertan i hainda klarna tankan hannes såpass at han rakk å bli flau før han peisa på sørover i gata. Han løfta armen over hauet i farta mens han Robin kauka etter han.

«Ka du hete?» Morgan? Æ kaille dæ bare for Morgan vesst nån spør!»

Han rætta på feskar hua og stappa nævan langt ned i bukselomman, kjeik ned på marsj støvlan og traska nordover.

«Korr i hoind tykje e det no æ har havna?» stønna han og speinte en snyklæpp ut i gata.

Copyright 20©13 mirapisani by the blogs nickowner. All rights are reserved

Fiksjon/Fakta


Viewing all articles
Browse latest Browse all 3

Latest Images

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Vimeo 10.6.2 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.2 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.1 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.1 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.0 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.0 by Vimeo.com, Inc.

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:

Re:





Latest Images

Vimeo 10.7.0 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.7.0 by Vimeo.com, Inc.

HANGAD

HANGAD

MAKAKAALAM

MAKAKAALAM

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Doodle Jump 3.11.30 by Lima Sky LLC

Vimeo 10.6.1 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.1 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.0 by Vimeo.com, Inc.

Vimeo 10.6.0 by Vimeo.com, Inc.

Re:

Re:

Re:

Re: